Amerika Amerika !

Jeg liker Amerika. Mon tro om det ikke er sånt passe politisk ukorrekt å si det, her i Norges land. SV sitt hat mot kapitalisme og frie markedskrefter har fått påvirke den norske folkesjelen ganske lenge. Vi har glemt AP sitt langvarige kjærlighetsforhold til USA, og hvor viktig USA var under den kalde krigen. Nå ser det ut for at det fryser til igjen, og denne gangen er det med et skadeskutt USA. Grådigheten og den korrupte lobby virksomheten til de pengesterke amerikanske firmaene har snart tatt knekken på landet. Dessverre. Og fanatiske sosialister med idealer tatt rett fra helvete vil snart våkne til stanken av svovel og innse hvilken forbannelse deres egne idealer og hat mot USA er. Uten et sterkt USA med en myndig president som vet å sette foten ned, har despoter verden over fått anledning til å blomstre. Putin vet veldig godt dette. Iran vet det, hvor lenge skal de få holde verden for narr før noen gjør noe med atomprogrammet deres? Og hvem skal gjøre det? Ikke USA med Obama i alle fall. Det blir Israel naturlig nok. Atombomben de vil bygge har jo adresse dit. USA har spilt en mye viktigere rolle enn hva mange vil ha det til – det kommer vi til å se i årene fremfor.

Jeg liker USA. Jeg liker det kristne fundamentet landet er bygget på. Et fundament der troen og menigheten står alene. USA valgte å forkaste den europeiske modellen der kirke og den verdslige makt skulle være forent. «Liberty» er nøkkelordet. «Liberty» er mer enn frihet til å forfølge den amerikanske drømmen, det er frihet til å tro som en vil. I hovedsak ikke frihet til tro på andre religioner, men frihet til å ha sitt eget teologiske ståsted. Mange som kom til Amerika var kristne som opplevde forfølgelse i Europa. Dette var nok medvirkende til at de til slutt landet på å holde stat og kirke adskilt. Det sies at det var jøder som finansierte Columbus sin ferd til USA. Disse fikk også være i fred i USA.

Du skjønner Europa har blitt dominert og undertrykket av kirken i mange hundre år. Først den katolske kirken, så her i vår del av verden den lutherske. Staten og kirken hadde makten, folket hadde avmakten. «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer». Hva slags hedensk galskap var det? Nittifem teser lanserte Luther, de fleste var et oppgjør mot avlat. Ikke rart mannen fikk nok. Selv han som munk kunne ikke finne fred med Gud. Det måtte et oppgjør til. Dessverre kompromisset Luther og vi fikk en form for kopi av den katolske kirken, selv om det er stor forskjell og vestentlig bedre i luthersk tradisjon. Men det var fortsatt en kirke mellom Gud og menneske. Først etter Hans Nielsen Hauge fikk vi full frihet til å tro og å virke som kristne. Bedehus og lekmannsbevegelsen er veien å gå. Det er ikke regjering, konge eller biskop som skal styre vårt kristne liv. Det blir feil, misbruk og korrupsjon ut av det. Selv Luther lot seg korruptere av de verdslige makter i Tyskland. Opprinnelig hadde han et godt syn på skille mellom stat og kirke, men gikk delvis tilbake på det. Slik han også var vennlig mot jødene men vendte seg mot dem når barmhjertighet ikke var nok til å bringe dem til omvendelse.

Ellers er det interessant å lese om den koptiske kirken i Egypt. Det er så langt jeg vet den eneste ortodokse kirke som aldri har åpnet for å utøve verdslig makt eller å underlegge seg den. De har overlevd siden apostelen Markus i sin tid kom dit med evangeliet. De har blitt forfulgt og hatt det vanskelig, men har overlevd. For meg er dette så nær urkristendom en kan komme i en historisk kirke. Morsomt at de har en pave som er etterfølger av Markus. Det er vist flere paver rundt i verden de fleste av oss er klar over.

Frie menigheter i et samfunn som har frykt for Gud er det beste. USA er et eksempel på at dette går. Kom ut av henne mitt folk, sier Guds Ord. Mon tro om ikke reformatorer som Wyclife, Jan Hus, og Luther hadde rett når de hevdet pavekirken var den store skjøgen fra åpenbaringen? Wyclife oppfordret kirken til å gi fra seg verdslig makt, og kalte pavens trone en trone for djevelen. Hus brente de på et bål. Luther var ikke særlig mer begeistret.

Kanskje er det slik at enhet blant kristne ikke er et spørsmål om enhet blant trossamfunn, eller troen på en samlet kirke. Den katolske kirken bygger på tanken om en almen (katolsk) kirke der mange forskjellig tenkende er samlet i en struktur. Opp gjennom historien har også de fleste protestantiske ledere tenkt likt, og folk som Luther forandret lite på dette, de opprettholdt ideen i en ny sammenheng. Først i USA ble det akseptert at forskjellige trossamfunn kunne stå med likeverd i samfunnet.

Kanskje det å samle de kristne til ett fellesskap er noe Gud må gjøre. Ikke gjennom menneskelige strukturer men som et verk av Den Hellige Ånd. Jeg tror på en endetidsmenighet som står sammen, og jeg tror den vil bli forfulgt. Det er en enhet det også – å være med i martyrenes kirke.