Korsfest eller skyt – ledere i nød

Fra tid til tid leser en om ledere som det har gått ille for. Det er ikke noe nytt, men det oppleves alltid vanskelig og skuffende for de som har hørt på og følget etter disse. Og det er en tragedie for de det gjelder, og hele Guds menighet.

Spørsmålet mitt har lenge vært, hvordan forholder vi oss til de som faller i striden for Herren? Hvordan forholder kristne ledere seg til de det går ille med? Måten vi håndterer dette på – har det noe med vår egen integritet å gjøre?

Vi lever i en tid der media og internett gjør at ting spres veldig fort. Og det gir mange anledning til å uttale seg. Og ryktene spres fort og det hele blir som en rullende snøball. Men vi som er kristne, enten det er i avis eller blogg eller sosial media, bør ha en annen standard.

Jeg har lenge forundret meg over hvordan vi kristne så lett avskriver og fordømmer andre ledere. Spesielt ledere burde ha forståelse for det presset det er å lede i kristen sammenheng. Ensomhet, prestasjonspress, press fra lederskap og menighet, trykk fra kritiske røster som alltid vet bedre og aldri er fornøyd. Ofte må en stå i tro for store pengesummer. Og etter en tid er det ikke nødvendigvis lenger noe veldig status og stas å være kristen leder. Savnet etter mange andre ting og trykket fra djevelen kan drive en til «vanvidd». De som lever nær Gud og bruker tid med Han vil nok overleve, de som kommer inn i dragsuget av å prestere er det ikke så lett for. Og prestere må alle ledere.

Nylig avgikk en media mann etter 20 år i tjeneste, fordi han hadde sviktet i ekteskapet. Konen mente grunnen var utbrenthet og at han hadde latt seg friste til en livsstil innen musikkbransjen. Men i media er han mannen med et moralsk fall. Det var da også hans egen begrunnelse. Men er det hele sannheten?

En mann jeg har skrevet meget positivt om her på bloggen min er Mark Drisoll. Ikke at jeg liker teologien og kulturen amerikanske kalvinister har, det gjør jeg ikke. Jeg mener det store feil og at det er helt på kanten av evangelisk kristendom. Men jeg syntes Driscoll hadde en forfriskende freidighet i forkynnelsen, samtidig som han er mer ydmyk ovenfor de utenfor enn den kalvinistiske leiren normalt er. Driscoll hadde ikke noe «fall» som vippet han av pinnen, men han hadde en leder stil som ble et problem og har gjort noe veldig uheldige disponeringer. I løpet av noen måneder er en av de mest suksessfulle menighetene i USA nedlagt, og hans tjeneste er kommet til full stopp.
Nedenfor er en link til en video der Mark Driscoll besøker en mega menighet og blir tatt imot av pastor Robert Morris. Morris sier et par ting jeg liker i forbindelse med problemene Driscoll sto i.

Enten kan vi korsfeste Driscoll for alt han har gjort feil, eller vi kan hjelpe han til gjenopprettelse. Siden noen alt har blitt korsfestet i hans sted …
Mesteparten av det du finner på internett er ikke sant.
Menigheten er den eneste plassen du finner at vi skyter våre egne soldater, og jeg vil at det skal ta slutt.

Dette er meget gode poeng. Og dersom jeg kan legge til et par til.

Si bare det som er godt og som tjener til å bygge opp der det trenges.
Tro alltid det beste om folk og tro ikke rykter uten at du har dem verifisert første hånd.

Etter min oppfatning er dette punkter som vil gi oss et rett hjerte i møte med ledere som faller. Dersom vi også ser til at vi ikke setter mennesker på pidestall og passer oss for å følge mennesker i stedet for Gud, så er vi rustet til de rystelser som måtte komme i tiden fremfor.