Hva skal en da si – Ulf Ekman?

Så har røyken lagt seg etter den lille eksplosjonen i Sverige. Ulf Ekman er blitt katolikk og reaksjonene har vært mange. For meg som tidlig på min kristne vandring hørte trosbudskapet fra Kenneth E Hagin, er dette viktigere enn mange andre. Heldigvis var jeg aldri disippel av Ekman, selv om jeg nok var enig med det meste av læren. I dag er livet gått videre, men jeg holder fast ved de gode tingene jeg lærte den gang.

Noen ser dette som en anledning å kaste ut kritikk og slå fast hvor feil Ekman tok, og hvor dumme de var, de som hørte på han. Og så kommer anklagene. Andre er opprørte over at han har helt skiftet retning, noe som er pinlig for mange. Mange har kommet med sine an syn vedrørende kristen enhet, og forteller oss hvorfor vi ikke trenger å bli katolikk for å bygge enhet.

Det er vanskelig å kritisere kristne ledere. I våre kretser respekterer vi de Gud har reist opp, og vi vil nødig kritisere. Det er en god holdning. Men dette er en offentlig sak knyttet til en offentlig tjeneste der Ekman selv går ut i pressen. Da må det være lov å kommentere. Dessuten er det sekterisk dersom vi skal ha så mye respekt for ledere at vi ikke kan si noe.

Ansvar for egen forkynnelse
Ekman har undervist og fungert som lærer i Guds menighet i over 30 år. Han burde tenke på den advarsel som Bibelen gir om å være lærer. Jak 3:1 «Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.» Ulf Ekman står ansvarlig innenfor Gud for det han har undervist så langt, og også for det han forkynner videre.  Ekman har et integritetproblem.

Enhet og makt
Noe av det viktigste for meg i denne saken er at Ekman oppgir teologiske betraktninger om enhet som grunn til å konvertere. Ekman sier ikke rett ut hva han tenker. Han er ikke en mann som noen sinne har lagt vekt på kristen enhet mellom kristne. Han har lagt vekt på enhet i sin egen menighet og der Livets Ord har misjonsarbeid. Når Ekman konverterer til den katolske kirke, så er det for å få del i katolsk enhet. Livets Ord var for lite og hadde for lite innflytelse, Ekman ville inn i noe som var sterkere og større, og med en minst like klar leder som han selv. Det fant han i den katolske kirke. Min forståelse blir da at Ekman har søkt til den katolske kirken for å finne en intern enhet som kan stå seg både religiøst og politisk mot humanisme og muslimsk påvirkning i Europa. En er da tilbake til korsfarer krigene og et behov for å bruke religiøs og politisk makt for å holde grunn.  Dette er helt forkastelig.

Han sier i en svensk avis: «Jag har fått inse att den rörelse jag själv under de sista 30 åren har representerat, trots framgångar och mycket gott som skett på olika missionsfält, ändå är en del av den ständigt pågående protestantiska fragmentiseringen av kristenheten.» Hva er det Ekman sier her? Den Katolske Kirke anser seg selv som Kristi kirke på jorden, og den eneste sanne sådan. Dette fordi de har Kristus representert ved paven. Protestanter sto helt utenfor det katolske felleskapet frem til katolikkene i 1965 gikk fra å se på protestanter som vranglærere lyst i bann, til å være «adskilte brødre». Mao gikk vi protestanter fra å være lyst i bann til å være brødre som står utenfor fellesskapet i den sanne kirken. Det er dette Ekman erkjenner!

Enhet under paven er en erkjennelse av pavens autoritet og en erkjennelse av DKK som den eneste sanne kirke. Ekman sier på Twitter at han nå tror på hele den katolske lære, så la det ikke være tvil om at mens vi protestanter enda lever i eksil etter i lang tid å ha vært lyst i bann, så har Ekman tatt imot invitasjonen fra paven om å komme tilbake.

Ekmans trigger for overgang var en profeti han fikk fra en som var til stede under den store årlige samlingen av trosbevegelsens predikanter, arrangert av Kenneth Copeland. Her var pavens gode venn Tony Palmer til stede og etter å ha holdt en fantastisk fin appell for enhet, viste han en video der paven oppfordrer til å stå sammen. Alt hørtes fint og flott ut, inntil en forstår at det ikke er en oppfordring til å stå sammen i kjærlighet, men en oppfordring til å stå sammen i DKK.

Det burde det gå en alarm når en forstår at enhet med katolikker helst bør være på katolikkenes premisser og at de altså ikke kan akseptere protestantiske kirker som likeverdige.

Martyrenes blod
Ekmans konvertering er som Åge Åleskjær sier et slag i ansiktet. Ikke bare for hans likesinnede, men alle de protestanter som ble forfulgt og drept i sin tid. Martyrer som aldri vil bli saliggjort og helgener i den katolske kirke, og heller ikke av protestanter – fordi vi ikke tror på å gjøre slik. Men i Himmelen vil de for alltid være vitner som gav sitt liv og blod for sin tro. Nå har ikke den lutherske kirke vært så veldig mye bedre i denne sammenheng. Det var en tid der en trodde en gjorde Gud en tjeneste dersom en druknet en baptist. Men så er jo det lutherske systemet en avlegger av den katolske kirke da.

Åp 17: 6 «Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget.»

La meg bare få sagt at når Bibelen sier «kom ut av henne mitt folk» – ja da forstår vi jo at det er et folk i disse systemene også. Men det er tid for å komme ut, ikke gå inn slik Ekman gjør. Det er alltid tid for å komme ut. I tiden fremfor oss kan dette bli mer aktuelt enn noen gang.

Det er ikke jeg som begynner å dra lange historiske linjer og er uforsonlig. Det er pavens menn som vil dra historiske linjer og ha oss inn på det rette sporet. Men dersom en først skal se på historien, så la oss iallefall slå fast at Luther var veldig klar på at den katolske kirke var  skjøgen i åpenbaringen. Dette er ikke noe pinsevennene fant på, det en protestantisk forståelse. Luther skrev en bok om den store skjøgen og katolsk lære. Det han neppe så, var at ved å alliere seg med de verdslige maktene så utviklet hans eget kirkesystem seg til en av skjøgens døtre.

Martyrenes kirke
Dersom en vil trekke lange historiske linjer og knytte seg til disse, slik Ekman gjør – ville jeg ikke valgt pavekirken men martyrenes kirke. Mange av de første kristne led martyr døden. Både Paulus og Peter som ble korsfestet opp ned. Mange av de lederne som den katolske kirke hundrevis av år etter gjorde del i linjen av paver etter Peter, led martyrdøden.  Jan Hus og den tsjekkiske reformasjonen der mesteparten av befolkningen i landet ble slaktet ned av katolikkene. Mange lutheranere. Herrnhuter bevegelsen som begynte med en samling forfulgte kristne og ble begynnelsen til moderne misjon og den norske bedehus bevegelsen. Metodister som ble forfulgt. Baptister som ble forfulgt for sin tro. Kristne som sto for sin tro og ikke la seg under politisk maktspill og undertrykkelse. Kristne har blitt drept for sin tro opp gjennom hele historien. Kristne rundt i verden i dag blir forfulgt og drept. Ingen har laget et kirkesamfunn de kaller martyrenes kirke. Av god grunn naturligvis. Men det er den historiske kirke fremfor noe, og den katolske kirken har mange martyrers blod på hendene.

Kristen enhet
Jeg tror på kristen enhet. Jeg tror på å elske og å respektere andre kristne. Og det handler om det, å elske på tvers av teologiske grenser. Også katolikker. Dette er noe som gjelder for den universale menigheten og enheten i en by eller et sted. Dette er svaret på Jesu bønn om at vi alle må være ett.

Men det er en annen form for kristen enhet også. Det er når en forsamling står sammen i en tro og en Ånd. Betyr det vi må ha full enighet om alle ting?  jeg syntes det er godt, men historien viser at det er ikke nødvendigvis slik.

Det beste forbilde
Det er ingen bevegelse uten de første kristne som begeistrer meg mer enn hernhutter bevegelsen. Unitas Fratrum kalte de seg. Brødre fellesskapet eller her i Norge Brødremenigheten. I USA kalles de moravians.  «I det essensielle enhet. I det diskutable frihet. I alle ting kjærlighet.» Det var mottoet de jobbet under.  Denne bevegelsen hadde ufattelig stor påvirkning og er røttene til vår norske misjon og bedehus virksomhet. De var preget av en forsonende holdning i forskjellige lærespørsmål.  Feks predestinasjon læren og dåpssyn. De klarte å stå sammen i en tid de alle var forfulgt. 1727 var 300 unge forfulgte kristne var samlet i Herrnhut. På et forunderlig vis tok de tak i de samme enhettankene som Jan Hus i sin tid holdt frem, og laget en kontrakt der stridigheter ble lagt dødt. Etter at de hadde skapt enhet – ikke ved å tenke likt, men ved å legge stridsspørsmål til side – falt Den Hellige Ånd over dem. Ånden falt så kraftig at arbeidere flere kilometer borte ikke lenger klarte å jobbe, så berørt ble de. «Vi vet ikke om vi var i Himmelen eller på jorden» sa en som var til stede på det historiske møtet.  Historien forteller at de var brennende og overgitte kristne. De er kjent for å være sentrerte rundt personen Jesus, noe som gjenspeilte seg i musikken de hadde. John Wesley var helt utslått over deres overgivelse og dype fred, noe som førte til at han ble frelst og åndsdøpt i selskap med brødrene.

Kanskje den sterkeste enhet vi kan bygge er en en enhet som er så preget av kjærligheten til Jesus og kjærlighet til hverandre, at læremessige forskjeller legges til side?

Økende åpenbaring i de siste tider?
Ekman uttalte at det ikke var sikkert at det siste var det beste. Han henviste til måten mange ser utviklingen fra reformasjonen til i dag som en utvikling der Gud har åpenbart en og en sannhet og lyset i Guds menighet er blitt sterkere. Men jo det tror jeg virkelig er et poeng. Den individuelle friheten til å holde frie møter ble også dyrt kjøpt. Her i Norge var det Hans Nielsen Hauge som betalte prisen for det. Tiden der skjøgevesenet holder oss nede er altså forbi. Og i kjølvannet av reformasjonen og det som har skjedd etterpå har vi fått mye mer lys i Guds Ord.

Det som også er sikkert er at å gå inn i den katolske kirken er å gå inn i en kirke som har martyrenes blod på hendene. Mitt håp er at åndsfylte kristne verden rundt gjennomskuer den katolske kirkens nye frieri. Som Paulus sier: «Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk.»

Legg igjen en kommentar

 

Your browser is out of date. It has security vulnerabilities and may not display all features on this site and other sites.

Please update your browser using one of modern browsers (Google Chrome, Opera, Firefox, IE 10).

X