Paul Washer – en kritikkens mester

Paul Washer en mann som fasinerer meg. Det er en mann som har meningers mot. Han fremstår som en av de skarpeste kritikere av amerikansk kristenliv, og han er ikke redd for å si hva han mener. Nå er ikke han alene om å stille seg kritisk til en del av det som foregår i kristne sammenhenger, men det er få som er så skarp som Paul Washer. For meg var det nødvendig å gå dypere inn i hva denne mannen tenker og tror.

Saken er den at alt er ikke like bra i kristne sammenhenger. Når Washer i egen sammenheng møter en forkynnelse der alt du trenger å gjøre er å be en bønn, så er alt ok – er det sannelig godt at han sier ifra. Han er også veldig kritisk til tradisjonell barnedåp forkynnelse som er mye det samme. En tar barnet til alters, og så blir det Guds barn i dåpen. Det er helt åpenbart at det er misbruk av dåp og misbruk av synderens bønn når en gjør et ritual eller en handling til alt som er nødvendig for å bli frelst og få fred med Gud. Det er ikke slik det virker. Men jeg ba synderens bønn og tok imot Jesus som frelser, og det har holdt i over 30 år. Min kone også. De fleste kristne jeg kjenner begynte der. Det er pervertert når noen sier at å be synderens bønn er det verste som har skjedd i moderne tid – og det er det Washer sier.

Men Paul Washer går mye lengre en det. Han avfeier hele den karismatiske bevegelsen som vranglære og sier at dette ikke har noe med Gud å gjøre. Han dunker hemningsløst mot både den ene og den andre. Forklaringen på det er enkel. Han tror ikke Den Hellige Ånd virker med nådegavene lenger. Han tror at pinsedag var begynnelsen på slutten av utgytelsen av Den Hellige Ånd.  Han tror ikke Gud taler i drømmer eller visjoner, eller at en kan høre Guds røst på innsiden. Gud taler aldri mot sitt eget ord, men han taler den dag i dag. John Piper, en annen kalvinist, forteller på sin nettside hvordan han opplevde at Gud talte direkte til han. Din gamle tante har antageligvis hørt Gud tale. Gud har ikke forandret seg.

Dersom kritikk av andre kristne var en nådegave, så utmerket Washer seg. Men det er djevelen som blir kalt brødrenes anklager. Selv om mange ting kunne være annerledes, ikke minst innen den karismatiske bevegelsen, er det en stor tabbe å fullstendig avfeie Den Hellige Ånds virke idag.

Jeg regner meg som fullevangelisk kristen – fri pinsevenn.  Jeg kan sette fingeren på mange ting som blir sagt og gjort i egen sammenheng. Men de er mine brødre og jeg er kalt til å elske dem. Jeg er kalt til å elske Paul Washer også. Og faktisk vil jeg si at jeg har medfølelse og godhet for denne mannen, for han er oppriktig og ønsker å stå for det som er hellig og godt.

Det er vondt å se at kristne sier og gjør ting som skader Jesus og menighetens rykte. Men når kritikken blir giftig og har en skjult agenda – så er det fare på ferde. Pass deg for en kritikk som drar deg vekk fra fellesskapet med Den Hellige Ånd, og inn i ånd av bitter kritikk, der det ikke lenger betyr noe hva som er sant, men alt som bygger opp under kritikken blir tatt i mot med åpne armer uansett.

Det Washer forkynner er mørkt og utilgjengelig. Dersom en ikke forstår teologien som ligger bak så kan en fort tro han er en sann profet og røst fra Gud i denne tiden. I min artikkel om kalvinisme så tar jeg for meg det størst problemet med Washer. Han tror ikke at alle kan bli frelst dersom de tar imot Guds Ord, han tror noen er  forutbestemt til frelse og andre skapt til å gå fortapt. Dette er en tanke som er veldig vanskelig å forholde seg til. Og selv om han har et syn på Den Hellige Ånds gjerning, fornekter han fylden av Den Hellige Ånd og Åndens gaver.

Hvordan kan jeg si at det Washer forkynner er mørkt og utilgjengelig?  Saken er at han har alle spørsmålene og mestrer kritikken. Men han har lite å tilby. I stedet for å forkynne evangeliet så snakker han om evangeliet som det eneste saliggjørende. Men du – det er Fader, Sønn og Hellige Ånd som er saliggjørende. Det er Jesus og ikke budskapet om Jesus som må være i senter. Det er et positivt liv med en overnaturlig kjærlighet i hjertet som kristenlivets hemmelighet.  En Gud som elsker verden så mye at Han ble menneske og døde i vårt sted, og som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Mitt ønske er enkelt. Jeg håper mennesker som kommer i befatning med Paul Washer finner siden min og forstår at dette ikke er sunt. Dersom du er brennende for Gud og vil ha noe mer enn en overfladisk kristendom – så har du kanskje latt deg fenge av Washer. La meg gi deg et godt råd. Snakk med en kristen leder innen den kretsen du befinner deg. Lev kristenlivet sterkt. Men la ikke denne mannen bli mentor og forbilde for deg.

Venn! Jesus har mer en harde ord og krav. Det er ikke evangeliet som er Gud, evangeliet er budskapet, de gode nyhetene om  at Gud elsker deg og sendte sønn til å dø i ditt sted. Slik at du kan få kjenne Gud! Gud lever og elsker deg. Han vil du skal få oppleve Guds kjærlighet i ditt hjerte – og ha en evig kilde av glede og fred  på innsiden.

Rom 5:5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss.

Paul Washer snakker varmt om Leonard Ravenhill. Men Washer og Ravenhill er som dag og natt. Ravenhill var en Guds mann. Han var i høyeste grad karismatisk og levde i fylden av Den Hellige Ånd. En annen mann som som er skarp og kompromissløs, og som pleiet en relasjon med Ravenhill, er Steve Hill. Hør på han. Hør på Ravenhill. Mark Driscoll som også er kalvinist, er en fantastisk forkynner som alltid har noe godt å si om andre, og som snakker mye om Jesus. Jeg er uenig i hans kalvinistiske lære, men gjenkjenner han som en Guds mann for den kalvinistiske delen av Guds menighet, og ikke minst for alle de som blir frelst ved hans virke for Gud!